Meny

Ørnes Begravelsesbyrå
Gammelveien 3
8150 Ørnes

Mail: terjeellen@gmail.com
Telefon: 97020731

Vi står til tjeneste med alt
vedrørende dødsfall og begravelser. 

Hilsen
Terje Isaksen

Søk i sidene våre
Du er her: FORSIDEN>Menighetsblad>Mblad 2005 klipp>En amerikaner på Bolga
Menighetsblad 200502

En amerikaner på Bolga

2010-07-05

En amerikaner  på Bolga

 

Typisk amerikansk er et utrykk som ofte blir brukt her i Norge. Og gjerne med litt negativ klang. Det betegner en litt brautende, stortskrytende og ukultivert person. Så møter en Jeff McLean på Bolga. Han er så langt vekk fra ”the ugly American” som en kan komme. Høflig, vennlig, kunnskapsrik, positiv og iderik. Men når en tenker på alle de amerikanerne en har møtt i USA, så vet en, at Jeff er en typisk amerikaner. Etter manges erfaring er det er ikke noe land i verden en møter så mange vennlige og hjelpsomme folk som iUSA.

 

Jeff McLean er fra Sør California. Han har studert fransk og lingvistikk og han snakker også spansk. I 1983-84 var han utviklingsstudent i Bergen og lærte seg litt norsk. Derfor gikk han av og til i sjømannskirken i San Pedro for å lese norske aviser og øve seg i å prate norsk. Og der møtte han en dag høsten 1994 Marit Swensen fra Bolga som arbeidet i sjømannskirken. De giftet seg i 1995, først på Bolga og så i California. Og ekteskapet har bert stor frukt. Det er lett å se. For hver gang det er gudstjeneste i Bolga så møter Jeff opp med hele sin familie, og etter hvert er det blitt fire barn, tre gutter og en jente.

Han er vant til fra Amerika at hele familien går til kirke, forteller han, men der var gudstjenesten lagt opp på en annen måte. Det er alltid tilbud for barna under gudstjenesten. De har gjerne søndagsskole midt i gudstjenesten og barna blir tatt inn i et annet rom. Og det er så avansert at hvert barn får et eget nummer, og dersom barnet skulle ha behov for hjelp fra sine foreldre under gudstjenesten, så kommer barnets nummer opp på en display inne i kirken.

I Amerika er alt godt tilrettelagt, også for barnefamiliene, forteller han.  Siste gang vi var i California, kunne vi velge hvilken type gudstjeneste vi ville være med på. I samme kirken, samme søndagen, men til forskjellige tider og med ulik profil. Ikke minst med ulik profil når det gjaldt  musikken og lovsangen. Der er så mange kirker og de konkurrerer for å gi det beste tilbudet og den beste tilretteleggelsen.

 Men alt blir jo mye lettere når så mange går til kirke som i USA. Nesten 50 % er i kirken hver eneste søndag. Og kirken betyr veldig mye i deres liv både åndelig og sosialt. Også for barna, de får barna treffe andre barn og få nye venner. Kirken er som en utvidet storfamilie.

- Selv om jeg stortrives i den norske kirke, så merker jeg at jeg har en annen bakgrunn. Og jeg kan nok savne det rike kirkelivet  i Amerika, med et stort tilbud av gudstjenester, mye folk i kirkene og godt fellesskap, sier Jeff.

Dette er jo svært forskjellig fra vår norske virkelighet. I år hadde det ikke vært gudstjeneste på Bolga mellom julaften og palmesøndag. Og bedehuset ligger midt i sentrum av Bolga. Nesten alle bor i gåavstand til bedehuset. Og nesten hundre prosent av folket på Bolga er medlemmer i den norske kirke. Men fremmøtet til en vanlig gudstjeneste kunne ha vært så mye større. Og det gjelder ikke bare Bolga, men hele Meløy.

 

Forskjellig utvikling i Amerika og Norge.

- Hvorfor er utviklingen i Norge og i Amerika blitt så forskjellig? Og hva skal en gjøre for å bryte denne onde sirkelen?

- Det er ikke lett å si hva en skal gjøre. Men det er i alle fall sikkert at det er også viktig, slik som en legger veldig vekt på i Amerika, dette med det sosiale og fellesskapet. Og da er kirkekaffen svært viktig. Så folk får prate med hverandre etter gudstjenesten. Vi setter også pris på å få besøk fra fastlandet. Og ungdommene i Ungdom i Oppdrag har betydd mye for oss. Både når det gjelder søndagsskolen og familiegudstjenester. Neste år får vi jo flere konfirmanter her ute, og vi vil gjerne ha hjelp fra Ungdom i Oppdrag også for å skape et godt tilbud for dem.

 Men det aller viktigste for å snu utviklingen er jo at bygdefolket kommer. River seg løs fra alt som holder dem tilbake og møter opp. I et så lite samfunn som hos oss betyr jo hver enkelt veldig mye. Vi er jo alle avhengige av hverandre, sier Jeff. 

Det er blitt laget mange undersøkelser på hvorfor utviklingen i norske menigheter i Amerika og i gamlelandet ble så forskjellig. I Amerika klarte de å opprettholde dette at bygdefellesskapet og kirkefellesskapet forble det samme. De som bodde i bygda, brukte kirken, både på søndager og til høytider, både i sorg og i glede. Mens vi her i Norge fikk på slutten av 1800 tallet en veldig sterk kulturradikal og antikristen bevegelse på den ene siden og på den andre siden en sterk pietistisk bevegelse, som krevde så mye av det åndelige liv fra den enkelte. Dersom en ikke følteog trodde så og så sterkt, skulle en heller holde seg borte fra menigheten. Og slik ble den kristne arven i Norge angrepet fra to sider. Og mange ble åndelig hjemløse. Og her i Norge sliter vi fortsatt med dette. Mange tror, men de går likevel ikke i kirken. Mange føler seg ensomme og er isolerte, men de oppsøker likevel ikke det kristne fellesskapet. Og mange bygdelag er nesten gått i oppløsning, for det som er det mest sentrale elementet i samfunnet, kirken, fungerer ikke lenger som den skulle.

 

Lett å komme til Bolga?

Vi sitter på hans trivelige kontor nede på kaia på Bolga. Interiøret vitner om mange interesser og aktiviteter. Og på dataskjermen ser vi hans hjemmeside fra Bolga med mange flotte bilder. Han driver både med turisme og oversettingsbyrå. Nå tar han også videreutdannelse i praktisk pedagogikk, og han regner senere  å få undervise i fremmedspråk i skolen i forbindelse med en ny skolereform. Han snakker i tillegg til engelsk både fransk og spansk.

- Var det lett å komme til Bolga?

- Det var nok ikke noe jeg hadde valgt dersom jeg ikke hadde møtt Marit. Men folk her er veldig vennlige og har tatt godt imot meg.

Men det kan virke som at folke er helt fornøyd med å sitte i hver sine stuer med sine parabolanlegg. Selv om mange klager på at det var mye bedre før, for da gikk folk på besøk til hverandre. Det skjer nesten aldri at vi har såkalte ”Town Meeting” slik som jeg er vant til, som samler alle. Dette er noe de forstår bedre i Amerika. Enten kommer vi til å lykkes sammen eller å mislykkes sammen.

Det kan virke som at mange er helt fornøyde med å drive med sitt. Men det er vanskelig å skape utvikling dersom folk bare vil drive med sitt.

Til slutt viser han meg et skilt som han har frest ut. Skiltet skal vise tilreisende veien til Ruggesteinen. Selv om alle vet at Bolga er et populært reisemål, så ser mange likevel ingen vits i å tilrettelegge for turistene, sier Jeff. Og når jeg gjør det, så er det ikke pengene som er min motivasjon. Men vi vet at turistene kommer, og da kan en enten legge til rette for dem eller la være. Og da må det da vel være mye bedre å legge forholdene til rette. Når man har gjester, så skal man da ta godtimot dem. Og jeg mener, og det tror jeg også de fleste andre her ute mener,  at Bolga blir et triveligere sted når vi har denne fine blandingen av fastboende og tilreisende, sier han.

Vi er veldig glad for at Jeff McLean er kommet til Bolga. Han er et friskt innslag fra den store verden som har tilført stedet mye. Vi ønsker han og hans familie lykke til og Guds velsignelse på Bolga

 

Olav Jakob Tveit.

Powered by Cornerstone