Meny

Ørnes Begravelsesbyrå as
Gammelveien 3
8150 Ørnes

Mail: terjeellen@gmail.com
Telefon: 97020731

Vi står til tjeneste med alt
vedrørende dødsfall og begravelser. 

Hilsen
Terje Isaksen

Søk i sidene våre
Du er her: FORSIDEN>Menighetsblad>Mblad 2005 klipp>På misjonsreise til Kenya

På misjonsreise til Kenya

2011-05-03

På misjonsreise til KenyaTove Kvarsnes med en lokal hjerteknuser fra Kenya

Tove Kvarsnes er leder i Misjonssambandets kvinneforening på Ørnes. I høst reiste hun ut til misjonsmarken sammen med ektemannen Edgar, og Bjørg og Karl Erik Selstad, som har en datter hvis svigerforeldre er misjonærer i Kenya. De var i Kenya i fire uker.

              - Hvordan var turen?

              - De to første nettene overnattet vi på skolen som Misjonsssambandet driver i Nairobi. De har en 80 mål tomt sentralt i storbyen Nairobi. Deretter tok vi fly ned til kysten ved Mombasa. Her bodde vi på et fint hotell like ved det indiske hav. Det var fantastisk og slappe av og bade her mens det var senhøst og kaldt i Norge. Langs kysten bor det mest muslimer, men flesteparten av de som jobbet på hotellet var kristne og lette å få kontakt med. Vi ble også bedt hjem til noen av dem. De hadde ikke stort sammenlignet med det vi har, men de var takknemlige og glade for det de hadde.

De siste to ukene var vi på misjonsstasjonen Pokot på grensen mot Uganda. Her arbeider svigerforeldrene til Lillian Lundeby (født Selstad), Kirsten og Erling Lundby, som misjonærer for Misjonssambandet. Han utdanner blant annet lokale prester.

Det var svært interessant å se misjonens arbeid på nært hold. Vi så blant annet at når folk tok imot kristendommen, ble mange ting forandret.

Det skjedde en positiv utvikling på så mange områder. Blant annet ble de opplært i helse og hygiene. Der det før hadde vært trollmenn og stor dødelighet under barnefødsler, var der nå fødestuer og vestlig medisin.

Vi var også på et kvinnestevne, folk kom langveisfra, en kvinne hadde gått i åtte timer med et barn på ryggen. De hadde stort behov for å komme sammen, både for å treffe hverandre og for å få opplæring.

Før kristendommen kom var det nokså vanlig med flere koner for de som hadde råd til det. Dette er et vanskelig spørsmål i misjonen. Hva gjør en dersom en har mange koner og blir kristen? En kan ikke bare sette konene på gata. Så misjonen tillater flerkoneri for de som allerede har flere koner. Men ikke at en gifter seg med flere etter at en er blitt en kristen.

Hver søndag var der gudstjeneste. Kirkene var ofte enkle, men de var alltid fulle av folk, også barn og unge. Folk stod i kø for å komme inn, og der var full musikk, både trommer og orkester. En søndag de visste at de fikk gjester, ble en hane slaktet og de gav oss de beste de hadde å spise.

Ja, alltid når de hørte at vi kom fra Norge, så var det stor stas, for de hadde fått så mye hjelp fra Norge, sa de.

Folk var svært åpne og blide og vennlige, alle steder. Men de økonomiske tidene er dårlige i Kenya. De får mindre og mindre for det de eksporterer, og de må betale dyrt for de importerer. Så mange sliter hardt. Ikke minst er det dyrt å ha barna på videregående skole.

Men likevel, der skjer store positive endringer. Før var det vanlig med både åtte og ti barn, og ingen fikk utdannelse. Nå sa flere vi møtte at de heller ville ha få barn og heller ha råd til å gi dem en utdannelse.

Reisen vi hadde var en stor opplevelse, en reise for livet. Vi kom på innsiden av misjonens arbeid, og vi så at det nytter. Det gav stor inspirasjon til det videre arbeidet i den lokale kvinneforeningen. De pengene vi samler inn her i Norge kommer godt med, og pengene rekker langt. Vi kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen, avslutter Tove Kvarsnes.
ojt

Powered by Cornerstone