Meny

Ørnes Begravelsesbyrå as
Gammelveien 3
8150 Ørnes

Mail: terjeellen@gmail.com
Telefon: 97020731

Vi står til tjeneste med alt
vedrørende dødsfall og begravelser. 

Hilsen
Terje Isaksen

Søk i sidene våre
Du er her: FORSIDEN>Bygninger>Fore kirke>Fore kirke 100 år>100 årsfeiringen har startet

100 årsfeiringen har startet

Lyder og Magne først ute med gudstjeneste i gammel stil
2009-07-14

 

GUDSTJENESTE I FORE KIRKE 5. JULI 2009

5. SØNDAG ETTER PINSE           
Episteltekst:                         Rom 14,7-13

Evangelietekst:                    Matteus 7,1-5

 

Kjære, kristne menighet, jeg vil først mitt ærend nevne:

hvordan nestens liv, og mitt og ditt, skal dømmes, er mitt emne.

Fra Pauli brev har vi fått klar beskjed med disse ord:

Vi skal ikke dømme andre, og slett ikke vår bror.

Mesteren har selv med sine ord gjort rede:

for hans barn skal gjelde gjennom alle tider:

Se først igjennom dine egne brist og svake sider

før du attest om nestens synder vil utstede. 

Når skaden er i mitt eget øye, må den vel være lett å se?

Men ganske besynderlig ofte, vil det stikk motsatte skje: 

Synsvinkelen blir forandret fra hva vanlig er til hverdags;

Mitt eget rusk og rask blir smått,

mens nestens smårusk ser jeg meget godt!

                Så derfor la oss snakke litt om synsvinkler og den slags.

 

En hverdags hending renner meg i hu:

en unggutt motsto ikke trangen til å stjele

litt røyk og sprit, det var det hele.

Alle folk de sa at det var riktig stygt,

for her i bygda vil vi ha det trygt!

Men en som hadde gitt ham jobb, men nå ga gutten katten,       han hadde selv snytt hundre tusen kroner han, på skatten.

Den første ble dømt vekk fra bygda uten ære,

den andre fikk visstnok en bot, men han fikk være. 

 

Hver mann og kvinne, la oss først se vår egen brøde,

og straks den frem for Herren fritt bekjenne.

Han lar oss unngå syndens straff å kjenne.

Så vi frelst og fridd bli oppreist fra de døde.

Men, dersom vi mer ivrig bryr oss om

hva vår neste har forbrutt og har gjort ille

da har vi straks, og kanskje uten rett å ville

sendt nesten nord og ned og har felt dom.

 

En kvinne som var lys og lett og yndig

ble straks av grendas folk erklært som syndig.

Mens alle de som ønsket hun var villig

hovmodet seg og sa at hun var billig.

Og mannen som til sist ble hennes bane

Går ennå rundt og sprader som en hane.

 

Og så; historien om en fiskermann

langt herfra på en annen fiskerstrand.

Fordi han engang i en kattepine

stjal fire skrei av fangsten fra ei line,

ble han dømt æreløs til skam og skjensel,

til han i havet søkte evig glemsel.

Men den som hadde sett hans synd og brøde

og sladret, kjøpte sjarken da han døde.

 

Men nok med disse sagaer om andre,

hva vil vår Mester her hos oss forandre?

Ja, kjære menighet, her sør for Salten strand,

som bor uti vår Herres fagre Helgeland,

Ser vi bare feil hos bror og holder nestens synder fast?

Hva tenker vi om eget liv, om det vi bærer med av egen last?

Dømmer vi de andre med strenge bud,

vurderer vi med flid og møye

de andres liv og måler det med Gud?

Er det med våre egne feiltrinn like nøye?

 

Har vi da ganske enkelt glemt at mål og vekt er just de samme

som skal brukes når vi selv må vise frem vår sjeleskramme?

Det samme målebånd som nylig dinglet fra min hånd,

det som fikk meg til å tenke ondt om nestens sjel og ånd,

med dette båndet skal jeg selv dog måles!

Er vi sikker på at det kan tåles?

Kan vi bli stående i dommen

når det altså ikke skiller tommen

mellom den fortred vår neste gjør

og det vi gjorde som vi ikke bør?   

 

Herren Jesus kjenner deg og meg og alle

bedre enn vi noensinne selv kan gjøre.

Han spør oss hvordan det kan falle

oss inn, slik slett vurdering å utføre:

at liten flis i nestens øye er oss ganske klar

mens bjelken som vårt øye fyller blir vi ikke var?

 

Om det er sånn en synsvinkel vi vil anvende

Da vil Herren strenge ord oss sende:

 

Hykler er enhver som bare ser de andres synder,

Mens han sin egen fromhet høyt velynder,

uten syn for hovmods fristelse hovmods og egen selvgod sjel.     

Nei, ingen kvinne eller mann skal andres synd bekjenne,

men med sitt eget rusk og rask til Jesus Kristus renne.

For når vårt regnskap gjøres opp og frem i lyset kommer

enhver må svare for seg selv innfor vår store dommer.

Da kan vår Jesus lege sjelens brist og gjøre hel!

 

Hva skal jeg gjøre for å rydde bjelken bort,

den bjelke som er selvgodhet av verste sort?

Den skal jeg åpent legge frem for Herrens alter,

for ham som nådemidlene forvalter.

Han tar vår selvgodhet og dømmesyke fatt.

Den angrende kan komme både dag og natt.

Og den som kommer og lar Herren bjelken fjerne

vil siden ta imot sin neste og lar gjerne

hans flis i øyet være mellom ham og Gud!

Slik følger vi vår Mesters store bud.

 

Dess fjernere fra meg og mine vante seder

et medmenneske befinner seg med sitt,

dess lettere det er å tro at bare mitt

av skikk og bruk er best på alle steder!

Så feller jeg den dom at slik vi lever her

er aller best for alle folk i verden,

at alle bør som oss berede ferden

og den som ikke blir lik oss får bare være der!

Så den som synes oss på kunstig vis å handle;

vi frykter han vil ødelegge freden

snu om på stedets skikk og helst isteden

vår tro på egen godhet å forvandle.

Slik dømmer vi om dem som er oss fjerne

og legger til dem både list og laster.

Helst tar vi fremmedkaren fatt og kaster

ham på dør og lar ham gjerne

få merke at vi tror han har en trestokk i sitt øye

en riktig trollsplint, og med mye møye                                                         

beskriver vi nesten med de verste gloser

fordi han ikke er som oss, som gjerne roser

oss av vår egen ære og troverdighet

men viser lite nåde eller kjærlighet.                                                             

Husk på at Herren selv kom til oss som en fremmed                               

og selv hans egne åpnet ikke opp sitt hjerte!

Men Herren lærer oss å ikke være hemmet

av frykt for folk som kom hit med sin smerte,              

å ikke dømme nord og ned den som er annerledes                                

da kan vi fort til selvgodhet  forledes

Før vi aner det har vi ropt høyt ut om andres lyter.

Mens vi om  egne dyder gjerne skryter.

 

Akk, ja, vi har nok alle en rem av den huden.

Men likevel er vi alle av Herren selv innbuden

til gjestebud hvor alt er nytt og godt.

Den rene hvite kjærlighetens kledning

Da er det slutt å dømme ”helgen” eller ”hedning”.

Og hør, min tilhører, vi kan alle prøve

alt denne dag, som særlig godt vil høve;

å rydde plass i hjertet for vår neste

og ønske bror og søster av det beste

slik godhet kan enhver av oss behøve.

Så la oss ikke dømme bror og  hem som synder kalle,

men fell den dom at ingen må få nesten til å falle.

Vår Herre skuer gjennom sinn og tanke

han vet så vel at det er menneskelig drift;

om andres feil og urett sladder sanke

og late tyst om egen svikt og brist.

 

Til slutt , høyaktet menighet, så skal jeg repetere:

så Herrens budskap ikke unnflyr meg og dere:

Kun for Vår Herre skal vi regnskap svare.

Må Han oss fra all dømmelyst bevare!

La oss som av vår Herre Jesus nådig tas i mot

aldri med dømmelyst tråkke nesten under fot.

Men som glade vandrere og barn av himmelriket

på pilegrimsferden med hverandre vel forlike!

Og  så hver dag med glede prise Herren i det høye

som nådig ser oss alle med sitt øye.

For alle skal vi en gang Ham lovprise

Han vil av kjærlighet oss nåde vise! Amen! 

                                                                                                                            

LYDER J VERNE

Powered by Cornerstone