Meny

Ørnes Begravelsesbyrå as
Gammelveien 3
8150 Ørnes

Mail: terjeellen@gmail.com
Telefon: 97020731

Vi står til tjeneste med alt
vedrørende dødsfall og begravelser. 

Hilsen
Terje Isaksen

Søk i sidene våre

ANDAKT mblad 2012 nr 2

Av Simone Schiebold
2012-07-25
Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.

På diakonituren til Åmnes satt jeg i benken av bedehuset og så på altertavla som ble malt av Marit Eiksund.

Det hadde vært mye å si om ansiktsuttrykkene på tavla. Skrekk og redsel i ansiktet til kvinnen for eksempel, og mildheten hos Jesus. Men mest inntrykk gjorde han som fører kvinnen frem for Jesus. Han holder kvinnen tilbake med den ene hånden sin, mens han samtidig bøyer seg over henne for å rekke en stein til Jesus med den andre. Det er klart, etter hans oppfatning skal kvinnen steines. Og denne kroppsholdningen viser for meg, ennå mer enn ansiktsuttrykket og blikket, både besluttsomhet og villhet, og kanskje også noe galskap. Jeg synes, mannen likner litt på Tjuv-Henrik i bildet som henger i Henrikhålla på Meløya. Og kanskje han har mer til felles med Henrik enn det, at han er malt av samme kunstner.

Men snart festet seg blikket mitt på steinen som danner midtpunktet i bildet. Fra der jeg satt så steinen nesten plastisk ut, som om han stikker fram fra lerretet.

Jeg måtte tenke på den kurven med steiner som vi av og til bruker i bønnevandringer i gudstjenesten. Disse steinene står for vår bekymringer og problemer, på alt som veier tungt på våre skuldre og ikke minst står steinene for vår synd og skyld. Alt dette får vi i legge ned ved Jesu kors. Vi må ikke lenger traske alt det tunge rundt med oss, vi kan legge det ifra oss og over på Jesus. Det er befriende. Og jeg har ingen tvil om at Jesus tar imot disse steinene fra oss.

ANDAKT mblad 2012 nr 2

Men steinen i bildet på Åmnes, denne steinen blir hengende i luften. Vi finner ikke ut hva som skjer med den. Men det ser ikke ut til at Jesus tar den. I bibelfortellingen sier Jesus: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne. (Johannes 8, 7) Og da hadde vel Jesus vært den eneste i folkemengden som kunne ha kastet steinen. Men han gjør ikke det. Han vil ikke dømme over kvinnen og det hun har gjort. Han tar ikke imot denne steinen.

Det er noe her som ikke stemmer med dem som fører kvinnen frem. Og Jesus er treffsikker og finner frem til det i bare en setning. Ingen av dem som kommer med kvinnen, er uten synd. Alle har gjort et eller annet, kan hende enda noe verre enn hun, bare at de ikke ble tatt. Tjuv-Henrik var med sikkerhet intet uskyldslam, og det at han fikk fortsette med gjerningene sine over mange år, skyldes nok først og fremst det at han klarte å gjemme seg i hulen sin. Han forsøkte å komme seg unna. Og det er nok litt av det samme som skjer også her i bildet.

Han som holder steinen vil bruke anledningen til å legge sin skyld på andre og dermed slippe unna. Han fokuserer på kvinnen og det hun har gjort, for å avlede fra sine egne problemer og utilstrekkeligheter. Steinen han holder i hånden er tiltenkt synderinnen, sier han, men egentlig er den et symbol for alt det som plager ham selv. Ikke rart at han vil bli kvitt den. Men helt så lett går det nå likevel ikke. Det går ikke an å gjemme seg bak skylden til noen andre.

Ingen av oss er uten skyld. Og da høver det seg dårlig å dømme og snakke ille om andre. Legg heller fra deg din skyld ved Jesu kors og få tilgivelse. Men hvis du skal legge ifra deg det som plager deg, da må du først kjenne på denne steinen og innrømme, mest overfor deg selv, at du har denne steinen i bagasjen din og bærer på den. Først da kan du legge den fra deg. Og da kan Jesus ta imot.

Amen.

 

Powered by Cornerstone