Meny

Ørnes Begravelsesbyrå as
Gammelveien 3
8150 Ørnes

Mail: terjeellen@gmail.com
Telefon: 97020731

Vi står til tjeneste med alt
vedrørende dødsfall og begravelser. 

Hilsen
Terje Isaksen

Søk i sidene våre
Andakt fra Meløy menighetsblad nr. 4 - 2013

Där rosor aldrig dör

av Simone Schiebold
2013-10-09

Åp:21,2: Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.      Åp:22,2a: Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider...

Jeg har en rosebusk i hagen. Nesten hele sommeren var den full av store rosa blomster som ikke bare var fine fargekladder å se på, men de fylte også luften med sin duft, en søt aroma av sitron, sol og sommer. Det var flott.

Men nå er sommeren over og busken har sluttet å blomstre. Det er blitt høst. Trærne og buskene forbereder seg til vinteren og mister snart sine blader. Da ser det ut som om de var døde.

Slik blir høsten for oss et tegn på livets forgjengelighet.

Nå har det vårt en rekke begravelser også i år. Mange av oss trenger ingen påminnelse om at livet er kort og at vi må nyte sommeren mens sola skinner. Det vi trenger er håp.

Jeg håper nå at busken min overlever vinteren og slår ut igjen til våren og får blomstre et år til. Slik fortsetter jo livets gang. Og det er jo mye håp som ligger i det.

Men så håper jeg på noe mer.

I begravelsene synger vi ofte en sang som begynner slik: "Till en stad jag är på vandring".

Denne sangen snakker om et bedre sted, dit vi skal gå når vi dør. Vi kan kalle dette stedet for evigheten eller himmelen. Johannes' Åpenbaring snakker om den nye byen, gjort i stand og pyntet. Et vakkert sted altså. Johannes gjør seg flid med å beskrive byen utførlig i Åpenbaringens kapittel 21. Ingen av oss har sett denne byen. Johannes vet godt at vi trenger å se dette håpsbildet foran oss. Derfor skriver han slik.

Og det samme gjør sangen for oss. Denne sangen trenger ikke mange ord for å tegne et bilde. Jeg begynner snart å se for meg et sted som blomstrer og yrer av liv. Midt i byen står livets tre i full blomst. Og ingen blomst skal visne eller trues av frost og vinter. Der er det liv og evig sommer.

Og det er rosene som blir til symbol for det evige livet, for det går igjen i refrenget:

Till en stad jag är på vandring, dit, där rosor aldrig dör.

 

Powered by Cornerstone