Meny

Ørnes Begravelsesbyrå as
Gammelveien 3
8150 Ørnes

Mail: terjeellen@gmail.com
Telefon: 97020731

Vi står til tjeneste med alt
vedrørende dødsfall og begravelser. 

Hilsen
Terje Isaksen

Søk i sidene våre
Du er her: FORSIDEN>maler>Andakt 1,2015

Andakt 1,2015

2015-03-03

Vitner til det umulige

Påskeandakt av Audun Myhre, tidligere generalsekretær i Sjømannskirken

Bibeltekst: Lukas 24, 1-9:

Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var rullet fra graven. Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
Vitneutsagn kan være ganske utslagsgivende når en sak skal prøves og avgjøres.
Når skyldspørsmål avklares eller fakta slås fast, vurderes både troverdigheten til vitnet og sannsynligheten i det som fortelles. Legen Lukas hadde satt seg fore å gi en troverdig fremstilling av det som skjedde med Jesus fra Nasaret. Når evangeliet hans kommer til kjernen i den kristne tro, Jesu oppstandelse fra de døde, utfordres både vitnenes troverdighet og sannsynligheten i det som beskrives.
Kvinner ble i datidens rettssystem ikke vurdert som troverdige. Og det de hadde å fortelle om sitt møte med den tomme graven til Jesus, sto heller ikke til troendes. Da disiplene etter hvert fikk høre deres vitnesbyrd, ble det vurdert som løst snakk, eller kjerringprat for å bruke et mer folkelig språk.
Lukas kunne valgt seg bedre vitner og skrevet en historie som inngav noe mer tillit. Men hans program var «å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen og skrive det ned i sammenheng». Da var det ingen vei utenom kvinnene og deres manglende forståelse for hva som skjedde, fordi det var det som skjedde.
Det ligger en dyp symbolikk i at de kvinner som kom for å gjøre en tjeneste for han som er død, finner den tomme graven og hører budskapet om oppstandelsen. Det de hører er uhørt. Og det de ser, er umulig, en tom grav som handler om at Jesus ikke lenger er død, men lever – etter tre dager.
Påskefortellingen om at døden er beseiret og livet har seiret, lar seg ikke bevise fordi den sprenger fornuftens og erfaringenes grenser. Men fortsatt opplever mange som nærmer seg døden det samme som kvinnene ved Jesu grav; et håp blir tent om liv etter døden. For kvinnene ved Jesu grav ble håpslyset tent gjennom møtet med to menn i skinnende klær. Siden har mennesker fått sitt hjerte hektet på ordene «Han er ikke her, han er oppstått» på mange og ulike måter. Dette er tro nettopp fordi erfaringens grenser sprenges.
En tro kan prege livet på mange måter, og en overbevisning påvirke hverdagen på ulikt vis. Troen på Jesu oppstandelse er et hvilested i jakten på livets mening og innhold. Troen på oppstandelsen gjør den ultimate fremtiden, døden, til en fiende som likevel også er en venn. Troen på oppstandelsen gjør at jeg midt i all selvrealisering og jag etter opplevelser, likevel kan hvile i at det er noe i vente som er større og bedre.
Noen vil selge oss bøker om de tusen steder vi i vår selvrealisering og utvikling bør besøke før vi dør. Lukas tar oss ganske gratis med til et sted hvor døden sitter igjen med en tom grav. Tomheten tilhører døden, troen tilhører livet.

 

Powered by Cornerstone