Andakt ET LYS TIL ÅPENBARING

Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet.

For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,

et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.

Det er gamle Simeon som snakker slik. Han var en gammel mann. Klar til å dø. Han ble ledet til tempelet da Maria og Josef kom med sitt nyfødte barn dit slik skikken var. Det ble en gledens dag. Han fikk se Jesus. Og da hadde han sett alt han lengtet etter.

Jula er fulle av synsinntrykk. Koreografien er blitt omfattende. Nye elementer dukker stadig opp i feiringen av denne lysfesten. Av og til kan en undres på om den store stjerna blir borte, selv om vi fortsatt har stjerner i de fleste juletretoppene. Det bekymrer meg ikke så mye om det kan bli i overkant mye «stæsj».
For den som ønsker å se Jesus-barnet, har mye å hente i det store julemysteriet: At Gud har trådt inn i vår verden som et sårbart menneskebarn. Jesus gråt helt sikkert denne store dagen i tempelet. For Jesus ble omskåret slik skikken var. Jesus var et virkelig menneske. Og samtidig var han det store guddommelige lyset. Simeon skjønte nok ikke alle konsekvensene. Men han skjønte nok. Den nye tid var kommet. Guds lys ble synlig for alle som vil se – i Jesus Kristus.
Midt råd for julefeiringa er: Gjør som Simeon! Se etter Jesus. Lytt etter han i alle de vakre tekstene, i alle de vakre melodiene. Se etter han i alle illustrasjonene, i alle bildene og forestillingene.
Og jeg er sikker på at du skal få se han!

PS. Simeon var kommet til sitt livs ende. Det visste han. Jeg er kommet til enden på min tjeneste og skal i år feire jul et annet sted i Nordland/Sør-Hålogaland. Det er vemodig. Men lyset fra åpenbaringen i julebudskapet er det samme. Det får livet til å henge sammen tross alle endringer.

VELSIGNET JULEHØYTID MED BØNN OM FRED PÅ JORDA

Deres + Tor B Jørgensen