Meny

Ørnes Begravelsesbyrå as
Gammelveien 3
8150 Ørnes

Mail: terjeellen@gmail.com
Telefon: 97020731

Vi står til tjeneste med alt
vedrørende dødsfall og begravelser. 

Hilsen
Terje Isaksen

Søk i sidene våre
Du er her: FORSIDEN>Menighetsblad>Mblad 2009 klipp>Fra prestens skrivebord 2009-04

Fra prestens skrivebord 2009-04

2009-12-23

I begynnelsen av Josvaboka står folket Israel ved en elvebredd. På andre siden av elven Jordan ligger det lovte landet. Folket har 40 år i ørkenen bak seg. De har nettopp mistet sin store leder Moses. Nå er det Josva som skal overta etter ham.
Jeg kan forestille meg at folket lengtet etter et liv som var mindre vanskelig enn tilværelsen i ørkenen. Et fast sted å bo. Nok vann i brønnen hver dag. Det må da være flott.
Men samtidig er det noe skremmende med det. De som står der ved elvebredden er ikke de som forlot Egypt. De er en ny generasjon som har vokst opp i ørkenen. Det er det de kjenner til. Det er alltid litt skremmende å begynne på nytt et sted. å gå inn i et ukjent land. De har ingen erfaring med å dyrke jord. De vet ikke hvordan man bygger hus og lever i dem. Og samtidig er Kanaan ikke noe tomt land. Det bor allerede folk der. Det kommer til å bli en del konflikter mellom innbyggerne og
de nytilflyttende der. Og for Josva er det ekstra tungt. Akkurat i denne situasjonen skal han overta som ny leder. Folket har sett opp til Moses. Hvordan kan Josva leve opp til alle forventningene og krav som kommer til å stilles til ham.
De siste årene har jeg opplevd mange situasjoner som minner meg om Israelittenes situasjon den gangen. Jeg har også stått ved bredden flere ganger. Jeg har flyttet mange ganger de siste år og forlatt mitt hjemland, begynt på nytt i et fremmed land. Jeg har begynt på en ny jobb.
I august ble jeg ordinert til prest. Forpliktelsene og oppgavene som ligger i ordinasjonsløfte er flotte, men de kjennes av og til som for store for meg. Og så har vel også Josva følt det.
Derfor var det ekstra viktig for meg at ordinasjonen ikke sluttet med forpliktelsene. Den fortsatte med forbønn og velsignelse.
Det betyr for meg: Jeg må ikke bære på alt alene. Det finnes noen som står ved min side, som bærer meg og utruster meg til mitt arbeid. Og det er Gud.
Også Josva fikk Guds velsignelse.
Her en del av den velsignelsen han fikk ved Jordanbredden:
Jeg vil være med deg, likesom jeg var med Moses. Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke! (Josva1,5b)
Med Guds velsignelse kunne han våge skritte inn i sine nye oppgaver og inn i det nye ukjente landet.
Fremtiden ligger foran oss alle som et ukjent land, alltid. Noen ganger legger vi bare litt mer merke til det enn ellers. Når vi har store forandringer i vente. Eller når vi går inn i et nytt år. Snart må vi lære oss å skrive 2010. Hans Jørgen skal avslutte sin virksomhet som prest i Halsa og Glomfjord. Det blir en del forandringer, både for ham personlig og for menighetene. Vi må våge oss inn i det nye året og de forandringene det medfører.
Da er det bra at det finnes en som vil være ved vår side, en ”som ei forandres”. Det er Gud.

Jeg ønsker dere alle et velsignet år 2010

 

Simone Schiebold

sokneprest

 

Powered by Cornerstone