Meny

Ørnes Begravelsesbyrå as
Gammelveien 3
8150 Ørnes

Mail: terjeellen@gmail.com
Telefon: 97020731

Vi står til tjeneste med alt
vedrørende dødsfall og begravelser. 

Hilsen
Terje Isaksen

Søk i sidene våre
Du er her: FORSIDEN>Menighetsblad>Mblad 2004 klipp>Brenner for speiderarbeidet
Brenner for speiderarbeidet

Brenner for speiderarbeidet

2007-08-31
    
Hvert år er der loppemarked i Kolvikbygget på Ørnes. Slik har det vært i mange år. En liten, vever dame går rundt og arbeider sammen med flere yngre kvinner . Lopper blir tatt mot, klargjort og lagt ut til salgs. Og loppene går unna. Og alle inntektene går til speiderarbeidet på Ørnes.
              Vi besøker Alfhild Kolvik og spør henne om speiderarbeidet.
              - Var det du som startet speiderarbeidet på Ørnes?
              - Nei, det ble startet allerede i 1949 for jenter. Det gikk litt treg i begynnelsen, men ble tatt opp igjen i 1960. Jeg hadde akkurat da startet en liten jentegruppe som barnearbeid. Men jeg syntes ikke at jeg egnet meg noe godt til det. Så var det lærer Hjalmar Schulz som spurte eldstejenta mi om hun kunne spørre meg om jeg ville begynne som speiderleder. Og jeg hadde alltid hatt lyst til å bli speider da jeg voks opp på Dønna. Men der var ikke speiderarbeid.
Hjalmar Schulz var en flott lærer. Han drev både med skolemusikken og med speiderarbeidet. Så da jeg fikk spørsmålet i 1963, så sa jeg ja. Og jeg følte at jeg egnet meg bra som speider-leder. Speiderarbeidet er så flott lagt opp. Alle egner seg til det, for der er så mange valgmuligheter. Om en ikke kan alt, så er der alltid noe som passer for deg.
Og jeg har alltid likt barn og å være samme med barn. Jeg følte det nesten som et kall. Og det passet meg  godt, for jeg har alltid vært glad i å  være ute i naturen og på turer. Vi hadde snehuleturer og leirer både i inn- og utland, fra Finnmark i nord til Sørlandet i sør. Jeg har så mange artige minner. Og jeg er så glad for at det aldri skjedde noen ulykker og uhell. Alt gikk godt.
- Var det flere speidere før enn nå?
- Jeg hadde 48 speidere i to perioder, men jeg hadde aldri meiser, de yngste. Jeg hadde fra 11 år og oppover. Og det var nok litt lettere å drive før. Vi hadde teateroppsetninger og tablåer, vi laget så mye moro selv. De var enkle og greie, men etter at TV og barnehagene kom, ble barna mere urolige og uinteresserte. Dessuten har de mye på skolen i dag som minner om speiderarbeidet. De er mye ute på tur og  ute i naturen. Der er så mange aktiviteter å konkurrere med i dag, ikke minst idretten.
- Var der andakt på speidersamlingene?
- Ja, alltid i begynnelsen. Vi leste jo alltid speiderløftet og speiderlovene var gode å ha. Speiderbevegelsen bygger på fire jul, og alle er nødvendig for et godt liv. Mangler ett av julen så halter det og blir skakt. De fire julene i speiderarbeidet er det moralske, det religiøse, det praktiske og det fysiske.
Og jeg hadde alltid andakt i begynnelsen. Vi hadde også mange gode andaktsbøker som kunne hjelpe oss til å holde andakt. Og barna likte det. Hele opplegget appellerte til barna. De liker litt faste ritual. Vi hadde møter hver uke i mange år. Men jeg fikk også litt kritikk. Noen  mente at speiderarbeidet ikke var kristent nok.
- Tror du speiderarbeidet var bra for barna?
- Jeg er sikker på at speiderarbeidet er veldig bra for barna. Jeg har så ofte sett at de som var med i mange år og ble støttet av foreldrene, de klarte seg bra senere i livet.. Jeg har spurt noen om hva de hadde igjen for speiderarbeidet, og de svarte at vi lærte ikke minst å ikke gi opp så lett, men å gjennomføre ting.
En sa til meg at nest etter heimen var speiderarbeidet det beste hun hadde fått i sin oppvekst. Det er så artig å fortsatt treffe gamle speidere og jeg har fått mange positive tilbakemeldinger.
Vi takker Alfhild Kolvik for praten.
Powered by Cornerstone