Meny

Ørnes Begravelsesbyrå as
Gammelveien 3
8150 Ørnes

Mail: terjeellen@gmail.com
Telefon: 97020731

Vi står til tjeneste med alt
vedrørende dødsfall og begravelser. 

Hilsen
Terje Isaksen

Søk i sidene våre
Du er her: FORSIDEN>Menighetsblad>Mblad 2014 Klipp>Ta av på føttene!
Ta av på føttene!
andakt fra Meløy Menighetsblad nr. 1 - 2014

Ta av på føttene!

av Simone Schiebold
2014-03-20

Og Gud sa: ”Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene! For stedet du står på er hellig grunn.” (2 Mosebok 3, 5)
Er det ikke deilig å kunne ta av seg skoene og gå med bare føtter gjennom sanden eller på mykt gress?
For mange hører det med til en dag på stranden, til en sommerdag, til en feriedag. Det gir en følelse av frihet.
For sko er jo en god oppfinnelse. De beskytter føttene mine mot været, vann og kulde, og mot spisse steiner og torner som kunne skade meg. Men samtidig så tar de jo også noe bort fra min mulighet til å oppleve verdenen. Føttene er jo følsomme og vi kan ta inn mye informasjon om grunnen vi står på, gjennom fotsålen - hvis fotsålen altså får lov til å få kontakt med undergrunnen. Det kjennes godt å ha slik bakkekontakt. Da er vi litt nærmere jorden og naturen.
I den muslimske verden er det vanlig å ta av seg på føttene når man går inn i moskeen. Det er for oss en fremmed tradisjon. Men samtidig så finner vi den igjen i vår bibel. I andre Mosebok fortelles hvordan Moses møter Gud i den brennende tornebusken.
Og før han kan nærme seg stedet av Guds nærvær må han ta av seg på føttene. Begrunnelsen er at stedet er hellig grunn.
Og når det gjelder gudshuset, så er nok noe av begrunnelsen den samme som gjelder også for våre hjem og hvorfor vi tar av skoene når vi kommer inn der. Det har med renhet å gjøre. Vi skal ikke dra med oss gatenes støv og smuss inn i huset.
Nå befinner ikke Moses seg i noe hus. Han er ute i naturen, på et fjell. Han står på den jorden som Gud har skapt.
Han har kanskje vært på samme stedet før, og da var det ikke hellig og han kunne ferdes der med skoene på. Stedet er ikke hellig i seg selv. Det som gjør forskjellen er Guds nærvær. Gud er her - derfor er stedet nå hellig.
Det Moses opplever er noe helt utenom det vanlige. Han ser en virkelighet som vi vanligvis ikke ser. Han kjenner en nærhet til Gud som er helt utrolig og også skremmende. Og akkurat da skal han ta av seg på føttene. Da Moses ser et stykke av himmelen, blir han samtidig tvunget til å føle det solvarme fjellet under føttene, han blir tvunget til å være jordnær og holde bakkekontakt. Gud henter Moses ut av hverdagen og planter ham samtidig fast på jorden. Moses står her rett og slett mellom to verdener og han blir den som må formidle mellom Gud og menneskene, mellom himmel og jord. Moses får ikke lov å bli igjen på det hellige stedet, han sendes ned fra fjellet igjen, ned til verdenen, med et oppdrag.
Nå er jeg en som tror at Gud finnes overalt, han er der i hele sin skapning, overalt på jorden og selv på de mest utrolige stedene. Alle plasser på jorden, om det nå er ute i naturen, i våre hjem, i et gudshus eller hvilket som helst annet sted, kan være hellige steder. Og egentlig er det ikke Guds nærvær som gjør forskjellen, for Gud er jo der uansett. Forskjellen ligger i om vi selv ser, kjenner og skjønner at Gud er til stede. Spør vi etter Gud i hverdagen vår? Leter vi etter hans nærhet når vi går i kirka? Forventer vi å se Gud når vi går ute i naturen? Det er et spørsmål om perspektivet. La oss holde øyne og ørene åpne for Gud!
Og når vi så møter Gud, klarer vi da å holde bakkekontakten? Klarer vi å komme ned igjen fra fjellet og møte menneskene rundt oss? For vi trenger jo begge deler, kontakt til Gud og kontakt til jorden og realiteten! Og Gud trenger oss her, plantet fast på jorden, men med et åpent blikk for himmelen!
Simone Schiebold

Powered by Cornerstone