Meny

Ørnes Begravelsesbyrå as
Gammelveien 3
8150 Ørnes

Mail: terjeellen@gmail.com
Telefon: 97020731

Vi står til tjeneste med alt
vedrørende dødsfall og begravelser. 

Hilsen
Terje Isaksen

Søk i sidene våre
Du er her: FORSIDEN>Menighetsblad>Mblad 2009 klipp>MOR PÅ SEIERSFERD

MOR PÅ SEIERSFERD

Kyrre Kolvik i Gildeskål menighetsblad
2009-04-03
Hele bladet under Kirken i Gildeskål

MOR PÅ SEIERSFERD

 

MOR PÅ SEIERSFERD

Jeg har nylig fulgt min mor til graven. Og samtidig er gravferd en alminnelig hendelse, ikke bare for meg som i embets medfør ofte er i begravelser, men for noen hver. Å følge en av sine nærmeste til graven opplever de fleste av oss en eller flere ganger i livet. Som oftest er det som denne gangen i generasjonen over, eller det kan være besteforeldre, to generasjoner over. Sånn skal livet gå, det er den naturlige gang. Men i familiehistorien vår er gravferden til mor en viktig hendelse, en merkedag, en dag vi hadde stor oppmerksomhet rettet mot og alltid vil huske.
Vi var spent på dagen og gjorde oss mange tanker i forkant om
hvordan vi kunne gjøre det for at den skulle kjennes fin og riktig. Så var den der, begravelsesdagen. Alle avtalene var klare, sangark og blomster, kaker og kokker, vi hadde tenkt gjennom alt så godt vi kunne få det til. En avskjed. Et liv som lukkes. En epoke som er over. Det var ikke vanskelig å finne fine ting å si i minneordene, mye godt som kunne holdes fram som gode sider ved mors personlighet og fokus i livet. Hun hadde gitt mye til mange, og vi hadde mye å være takknemlig for. Fint å holde det fram i alles påhør og gi det oppmerksomhet, som verdier av bevaringsverdig karakter for oss.Og igjen kunne jeg kjenne, denne gangen sterkere og mer nærgående enn noen gang før, hvor riktig det er at vi kunne bringe vår døde familiemor til kirka, sette kista foran alteret, la sollyset skinne over den, og la det fortelle oss at vi tror vi går mot en annen soloppgang. I det lyset holdt vi gravferd.
Snart skal vi feire påske. Fra eldgammel tid, helt fra den første kirkes tid, har det største stearinlyset i kirka, påskelyset, hatt stor symbolkraft. Dette lyset tennes på den aller mørkeste natta, Jesu gravnatt, i kunnskapen om at Kristus ikke ble i graven, men oppstod til liv i et legeme som ikke var jordisk enda det var til å ta i, åndelig, men likevel synlig. Jesus gikk inn i døden og kom ut av den. I bibelen omtales det som at han ”vant over” døden, som den første av alle levende. Den samme åndelige kraft som førte Jesus gjennom, skal også reise alle troende opp. Dette er vår tro og lære. Fra påsken ”stråler” det ut et lys i vår kirke som vi hviler i og som vi overgir våre døde i. Derfor er påskelyset et viktig symbol. Vårt eget påskelys ble tent første gang påskenatt år 2000, og vi skal bruke det i 10 år. Det lyser hver gang vi feirer dåp, og om mulig tenner vi dåpslysene på det. Slik skal det alltid minne oss om oppstandelsens lys og kraft, som vi lever i. Det var vemodig å være vitne til så lita og syk mor ble på slutten, og vemodig å helle de tre små jordskuffene over kista hennes. Men vi gjør det i tro på oppstandelsen: Av jord skal du igjen oppstå – en vakker dag!

Konge i æva, å lat du meg då
sigrande inn i ditt rike få gå!
Ver du mi tru, den vona eg ber
til eg får skode din herlegdom der.

(Salmeboka nr 479)

- Kyrre prest

 

Powered by Cornerstone