Meny

Ørnes Begravelsesbyrå as
Gammelveien 3
8150 Ørnes

Mail: terjeellen@gmail.com
Telefon: 97020731

Vi står til tjeneste med alt
vedrørende dødsfall og begravelser. 

Hilsen
Terje Isaksen

Søk i sidene våre
Du er her: FORSIDEN>Menighetsblad>Mblad 2012 klipp>FRA PRESTENS SKRIVEBORD

FRA PRESTENS SKRIVEBORD

2012-04-17

Vi har fått en gave. ”Til utlodning” sa giveren (Hjertelig takk til deg!). Så vi må vel kvitte oss med den igjen ved neste anledning. Men enn så lenge ligger den på kirkekontoret, eller rettere sagt, den står i bokhyllen i lag med mange andre bøker. For, gaven er en bok. ”Kirkekaffe” heter den. Det er masse oppskrifter i den, men også en god del fortellinger og tanker rundt kirkekaffen. Og bilder som kan vekke lysten i deg til å gå på kjøkkenet å bake kake isteden for å skrive en artikkel til menighetsbladet.

Det er artig å få en bok i hendene som faktisk befatter seg med kirkekaffen. For i disse gudstjenestereformtider er det mye snakk om delaktighet og involvering av frivillige og medliturger og om fellesskap og vi-følelse. Men det er altfor lite snakk om de frivillige i våre menigheter rundt omkring som faktisk allerede har stått på i år etter år, for å skape en verdig og trivelig ramme rundt våre gudstjenester, og på den måten har pleid fellesskapet i menighetene. Kirkevertene for eksempel, som møter dem som kommer til Guds hus med et vennlig smil, ønsker dem velkommen og sørger for at alle har salmebøker. Eller altså kirkekaffen. Nesten alltid når jeg kommer til gudstjenesten i en av våre kirker, står det allerede en vennlig sjel eller to på kjøkkenet, koker kaffe, setter over kake eller kjeks på et serveringsfat og smiler til meg når jeg hilser på dem.

Det løfter så absolutt på humøret mitt og jeg gir gjerne invitasjonen til kirkekaffen videre til menigheten.

Det er slik vennlighet og gjestfrihet som er best egnet til å fremme fellesskapet og vi-følelsen i menigheten. Og jeg vil bruke anledningen til å si Hjertelig takk til alle som gjør stor innsats på dette området! Jeg setter virkelig pris på det, dere gjør.

I Fore kirke er kirkekaffen en ganske så enkel sak. Jo, av og til er det kake, men ofte er det bare kjeks - og kaffe og saft så klart. Sånt sett er alle de fine oppskriftene i boka en fin inspirasjon, men ikke direkte nødvendige. For: selv om det heter kirkekaffe, så er jo verken selve kaffen eller kaka det viktigste med tilstelningen. Det viktigste er jo det, at man under kirkekaffen har anledning til å hilse på både naboer, venner, kjenninger og fremmede og snakke med dem om smått og stort. For meg er kirkekaffen en god anledning til å bli bedre kjent med menigheten min. Jeg liker kirkekaffen. Også det at den kan være så enkel.

Men det er en ting jeg av og til lurer på. Når jeg har delt ut underskrifter til konfirmantene, posert til bilde med dåpsfølget og tatt av med prestekjolen og endelig kan få meg en kopp, da er det oftest bare de samme gamle ansiktene som er igjen og prater med hverandre. Og jeg er jo gjerne i lag med dem. Men hvor er det blitt av de nye ansiktene som jeg har sett under gudstjenesten? Hvorfor har vi ikke klart å invitere dem til å bli igjen og ta seg en kopp i lag med oss? Hvorfor føler de ikke, at de kan bli del av vårt fellesskap?

Jeg vet ikke svaret på disse spørsmålene. Men det ligger nok ikke i gudstjenestereformen. Det må vi finne hos oss selv.

Vi sees på neste kirkekaffe, ikke sant?

 

Med vennlig hilsen fra Simone Schiebold,

 

Powered by Cornerstone