Meny

Ørnes Begravelsesbyrå as
Gammelveien 3
8150 Ørnes

Mail: terjeellen@gmail.com
Telefon: 97020731

Vi står til tjeneste med alt
vedrørende dødsfall og begravelser. 

Hilsen
Terje Isaksen

Søk i sidene våre
Du er her: FORSIDEN>Menighetsblad>Mblad 2004 klipp>Sauen - et individ med personlighet og god hukommelse

Sauen - et individ med personlighet og god hukommelse

2011-05-03

Sauen - et individ med personlighet og god hukommelseWilly Tømmerberg og sauen Iselinn som er en etterkommer etter Fondalsdronninga. Willy har navn på alle sine sauer og kjenner hver enkelt

Ved disse høttakkefesttider er det naturlig å besøke en bonde og spørre han om han er fornøyd med sommeren 2004. Vi besøker Willy Tømmerberg på Halsa, som driver med sauer, og som samtidig har tatt hovedfag i adferd hos frittlevende, domestiserte sauer på fjellbeite, og som antakelig er landets største ekspert på emnet.

              - Er du fornøyd med sommeren?

              - Veldig fornøyd. Jeg hadde rekord i år. Lammene hadde 59 kilo i gjennomsnitt, og mange lam var på over 70 kilo. Jeg mistet heller ikke så mange lam til jerven i år. Bare fire stykker. Men så har jeg da også passet veldig godt på.

- Ser du forskjell på alle sauene dine?

- Ja, jeg kjenner dem alle og har navn på hver enkelt. Ho som dere ser på bildet heter Iselinn, og ho har ei mor som heter Issabella. Oldemor hennes kom fra Fonndalen og heter Fonndalsdronninga.

Det var om høsten 1988 at han kjøpte et sauelam, Fonndalsdronninga, av suffolkrasen hos Knut Dahl i Fonndalen og har i dag 25 voksne vinterforete sauer, halvparten hører til Suffolk rasen  og den andre halvparten er dalasau. Suffolksauen er legger en spesielt merke til på grunn av sine hvite kropper og svarte hoder.

- Er sauen dum?

- Nei, den er langt fra dum. Som et eksempel på sauens intelligens kan jeg fortelle om Fonndalsdronninga. Det var om høsten 1988 at jeg kjøpte lammet hos Knut Dahl. Da hadde det bare vært en sommer på beite i Fonndalen. I de følgende årene gikk sauene mine på beite på Halsa. Fra våren 1993 ble denne søya pluss de andre sauene fra vår besetning sluppet på beite i Fonndalsfjellene. Det var nå gått 5 år siden Fonndalsdronninga hadde vært "hjemme."

Da båten som fraktet sauen over fjorden sakket opp og nærmet seg kaien i Fonndalen ble Fonndalsdronninga urolig. Hun brøytet seg vei forbi de andre sauene til hun nådde bauen på båten. Samtidig breket hun lammet til seg. Straks båten nådde kaien, hoppet hun og lammet på land. Hun speidet omkring seg og satte kursen rett opp Fonndalsbakken i full fart, som om hun hadde vært der i går. For oss på båten tok det lang tid å få de andre sauene, som var ukjente i området , på land, og ikke minst få dem opp bakkentil gården. Da vi endelig kom opp dit, fikk vi se Fonndalsdronninga stå der med lammet inntil seg, ventende, ved utmarksporten til fjellheimen. Fonndalsdronninga fikk med seg alle sine etterkommere til sitt tidligere hjemområde i høgfjellet der hvor hennes stammødre, som Knut Dahl eide, hadde gått i tidligere år. Og jeg har mange flere eksempler på at sauer har stor stedstroskap og meget god hukommelse som varer livet ut. Det er som at tiden har stått stille. Det de har lært som unge bevarer de hele livet.

Og dette er viktig å utnytte i saueholdet. Man kan se fra år til år at de fra uke til uke følger de samme trekkrutene til de beste beitene. Dette blir nedarvet fra generasjon til generasjon. De eldre sauene lærer de yngre, og til eldre de blir til klokere blir de. Derfor er det også så viktig å ha noen eldre sauer i flokken. De er også flinkere til å verge flokken mot udyr. De er mer dominerende. Og flokken fra samme fjøset holder godt sammen. Også mot dyr fra andre besetninger. De verner om sine egne.

Det kan virke som at trekkrutene er nesten som et mentalt kort som ligger lagret i hodet deres. Derfor er det så viktig at dyrene får gå i det beiteområdet  de kjenner og er vant til. Og at de får gå hele sesongen der. Dersom en tar sauen for tidlig ned fra fjellet etter bare tre måneder, så ødelegger en trekkrutene. Og det er veldig alvorlig. De må gå i utmarka i fem måneder. Her trives dyrene best, og det gir også det beste kjøttet, på rent, godt fjellbeite og ikke heime på gjødsla mark.

Det er mye underlig i dyreverden, føyer han til. Som foreksempel at en liten småfugl hver vår kommer fra andre siden av ekvator og finner tilbake til akkurat sitt eget reir. Skaperverket er fabelaktig. Det kan virke som at også sauen har et innebygd kart i sin hjerne. Og sauen er også det mest bibelske dyret. Ikke noe dyr er nevnt så ofte i Bibelen.

- Hva er det viktigste ved sauehold?

- Det aller viktigste er at en behandler dyrene med respekt. Ikke  som en ting men som et levende individ med personlighet. Jeg bruker å ha lammene mye i hendene de to første døgnene de lever, og slik prege dem. Det har jeg mye igjen for hele tiden. De følger etter meg og kommer når jeg roper på dem i fjellet. Og det er også så viktig at en ikke stresser dyret i slaktetiden. At det ikke er for lang transport til slakteriet, og at slaktningen foregår på en mest mulig human måte.

Og dette er jeg sikker på at også lønner seg i lengden. Det er ikke fordyrende og det øker både avkastning og trivsel. Hemmeligheten ligger i det helt enkle og respekt for dyret. Og ved å lese Bibelen har jeg fått hjelp til å se det.

- Kan en ha rovdyr som jerv og gaupe i samme området som sauer på beite?

- Jeg tror det er veldig vanskelig. Det er jo jervens natur å drepe. Og her skal den altså få gå fritt i et enormt matfat. Da må det gå galt. Mange snakker om gjetere. Men det var lettere for hundre år siden med de lønningene som var da. Andre snakker mye om arbeidsmiljø, men det skal liksom ikke gjelde for bønder. Det er forferdelig å finne sine egne dyr som du kjenner og er glad i, sundrevne og halvspiste mens de ennå var i live. Også mens de lever stresser jo dette veldig dyrene. I sommer så jegat mine sauer holdt seg på de høyeste toppene i lange tider der de hadde best utsikt  mot eventuelle rovdyr. Men dette gjør dyrene engstelige og det stresser bøndene. Og jeg er sikker på at i et område  må en velge mellom husdyr på beite og rovdyr. Og spør du vanlige folk, så er jeg sikker på hva de ville svare dersom de måtte velge mellom sau og jerv. De ville velge sauen. Og lokaldemokratiet må vel også ha noe å si. Dessuten er saueholdet så viktig for både kulturlandskapet og  fjelldalene og fjellet. Uten sauen gror det  fort til, og fine grasbakker blir i løpet av få år omdannet til busker og kratt.

Vi takker Willy Tømmerberg for praten. Det er alltid fascinerende å møte folk som har en stor kunnskap. Og mye av dette som Tømmerberg har forsket seg fram til er ny viten for de fleste. Og viktig for sauebønder over hele landet.

Og vi håper at det forsatt blir mulig å drive med sau her i Meløy. Det er ingen dyr som utnytter naturen så godt som sauen. Andre husdyr som kyllinger og gris spiser  korn og kraftfor, som mennesker kunne ha spist direkte, og en kunne ha utnyttet resursene mange ganger så godt  i en verden der millioner sulter.

Men sauen spiser  gress og urter, som alle våre  lier og fjell er fulle av . Vi mennesker kan ikke spise gresset, men vi spiser sauen. Detter er en god utnyttelse av naturresursene, og slik er  det ment at det skulle være fra Skaperens side.

Og dessuten er det alltid så hyggelig å møte sauer ute i terrenget. En fjelldal uten beitedyr blir noe helt annet enn en dal med dyr  på beite. Den blir livløs og fort overgrodd. Sauen er  velgjøreren i fjellet, og de som driver med denne viktige næringen, både for maten vi spiser og for landskapspleien, de fortjener vår støtte.

 

Olav Jakob Tveit.

Powered by Cornerstone