Meny

Ørnes Begravelsesbyrå as
Gammelveien 3
8150 Ørnes

Mail: terjeellen@gmail.com
Telefon: 97020731

Vi står til tjeneste med alt
vedrørende dødsfall og begravelser. 

Hilsen
Terje Isaksen

Søk i sidene våre
Du er her: FORSIDEN>Menighetsblad>Mblad 2004 klipp>Juleminne fra Selstad

Juleminne fra Selstad

2011-05-03

Juleminne fra SelstadFrida Johansen sitter ved kjøkkenbordet og minnes sin barndoms jul .

På Bjørgtreffet spør jeg de eldre om de har noe å fortelle fra julefeiringen i sin barndom. Frida Johansen retter opp handa og sier at hun gjerne vil fortelle fra sin oppvekst på Selstad. Hun er født på Selstad i 1921 og voks opp i en stor søskenflokk. Mora sette 14 barn til verden, og nesten alle voks opp. Frida husker tilbake helt til hun var tre år gammel, og er god til å fortelle. Som voksen har Frida bodd mest i Glomfjord, i slutten av 90 åra flyttet hun til Torsvika på Ørnes, og nå til julflytter hun inn i omsorgsleilighet på Ørnes.

Vi hadde en heime så varm og god, om den var liten berre, der hadde vi far, der hadde vi mor, der hadde vi søsken kjære. Der vart det dekt vårt kjøkkenbord, vi åt oss alle mette. Om senga var av halm og strå og lett, -så godt det kjentes, siterer hun fritt etter en sang i Nordal Rolfsens lesebok.

Vi hadde ikke møbler av flottere slag, ett bord, noen stoler og skamler. Det var vel heller et arbeidsrom enn en stue. I den ene kråa satt far med sitt fiskebruk, i den andre kråa stod  rokken og alt utstyret for å rive ulla fra sauen vår og kare den. Og alle hadde vi noe å henge fingrene i, også vi barna.

Før jul ble det alltid holdt av en sau og en kalv som skulle slaktes. Og det var også så viktig at en av kyrne våre hadde melk til jul, så mor kunne koke ost og gomme. Min far var fisker, og han skulle skaffe kveite til jul. Dette var en betingelse, sa våre foreldre. For dersom ikke mor kunne skaffe ost og gomme, måtte hun sitte i fjøset på julaften, og dersom far ikke fikk kveite, måtte han sitte på nausttaket hele julaften.

- Opplevde du det noen gang?

- Nei, det var vel helst for spøk de sa det. På julaften skulle der bestandig bades på formiddagen. Badestampen stod inne i stua. De begynte med de minste, og alle skulle ha et bad. Og det var mange, med 10 søsken som voks opp. Midt på dagen spiste vi flattbrød og mølje. Mor hadde en stor gryte som hun kokte rull og kjøtt og flesk i, det var krafta fra den vi brukte til mølje på julaften. Julaften var alt ordnet på forhånd i fjøset, slik at det skulle bli lett å gjøre kveldsstellet, ogder var alltid noe godt til dyra på den kvelden. Og der var alltid hvit duk på bordet inne i stua på julaften og juledag. Vi hadde et bord som vi slo ut slik at det ble plass til alle. Vi kunne være 11 rundt bordet i den lille stua vår. Om kvelden spiste vi risengrynsgrøt til julemat. Juletreet var en einer som far hadde hugget og bearbeidet, og den var pyntet med hjemmelaga pynt. Og på julaften så leste  far juleevangeliet, mens vi satt der hele den store flokken. Far hadde en veldig god sangstemme og vi barna var glade i å synge. Særlig minnes jeg at vi sang No koma Guds engler. Det var så høytidelig når jeg tenker tilbake på det. Vi var ikke rike, men der var alltid harmoni og glede på julekvelden. Pakkene var ikke noen store ting, men hjemmelaga ting som vi hadde bruke for. Og vi måtte alltid legge oss tidlig, også på julekvelden, for parafinen var dyr og der måtte spares. Klokka ni var vi i seng.

Men vi stod heller tidlig opp på 1. juledag. Også da til frokost var der andakt som far holdt, og vi barna sang sammen så mange julesanger. Vi hadde ikke radio, så den musikken og sangen vi skulle høre, den måtte vi skape selv.

 Kl. 12 på juledag spiste vi middag, ertesuppe, flesk og salt kjøtt. Men dersom far hadde fått tak i kveite, så var der alltid kveite på juledag.

På juledag hadde vi barna ikke lov til å gå ut. Vi fikk lov til å gå ut på tunet, men aldri over til naboen.

- Var der mange protester på det?

- Nei, det foreldrene våre hadde sagt, det var som en lov for oss.

På andredag jul var der lov til å gå ut. Og vi barna lekte med andre barn i nabolaget. Ingen av oss hadde ski, men vi hadde en kjelke, og det er utrolig mye moro en kan få ut av den. I de dagene var der jo heller ikke noen farlige biler som man kunne kollidere med.

Ja, jeg har så mange varme og gode minner fra min barndomsheim, forteller Frida. Vi var ikke rike, men vi var heller ikke fattige, for vi hadde nok. Der var ingen armod, for vi hadde mat og klær til alle, ingen sultet og ingen frøs. Og vi hadde harmoni og godt fellesskap, og vi tok Gud med i julefeiringen. Ja, når vi sang sammen No koma Guds englar, så var det nesten som at englene kom fra himmelen og ned til den vesle stua vår med hilsen fra Gud, minnes Frida.

OJT.

Powered by Cornerstone