Meny

Ørnes Begravelsesbyrå as
Gammelveien 3
8150 Ørnes

Mail: terjeellen@gmail.com
Telefon: 97020731

Vi står til tjeneste med alt
vedrørende dødsfall og begravelser. 

Hilsen
Terje Isaksen

Søk i sidene våre
Du er her: FORSIDEN>Menighetsblad>Mblad 2006 klipp>Innvandrere på Reipå
Innvandrere på ReipåSnefrid og Harry foran sitt store og romslige hjem på Fore, med god plass for både en gammel mor og barn og barnebarn. De har også hatt mange fosterbarn boende hos seg opp gjennom årene. Snefrid er opprinnelig fra Tollådalen i Beiarn.

Innvandrere på Reipå

Klipp blad 200602
2008-12-04
"Nye" klipp fra menighetsbladene er lagt ut under menighetsblad klipp 2006

 Noen mennesker blir et begrep i en bygd. De er aktive og positive og stiller opp der de kan. Mange ganger tenker en, du verden så fint at der fins slike folk i vår bygd og vår menighet. Hva skulle vi har gjort uten dem? Så flott at de kom til oss.

     En slik familie er Harry og Snefrid Kristensen som bor på Fore på Reipå. Der bor de sammen med Harrys mor Lilly, som er 96 år gammel. De har seks barn, fem jenter og attpåklatten Daniel. Vi besøker dem for å ta en prat.
 
- Når kom dere hit til bygda?
Harry forteller at de flyttet i 1991. Han først, så Snefrid en tid etter. Harry er født og oppvokst på Nordværnes i Rødøy. Der gikk han i sin fars fotspor og drev Kvalvik skipsservice, skipsverft med både båtbygging og reparasjon. Han var 3. generasjon som drev det. I 1990 kom det et økonomisk krakk. Det var en hard tid, ikke minst er det et stort ansvar når en har mange ansatt. Mange ting førte til at familien brøt opp og ville prøve seg på et annet sted. Etter å ha sett seg litt rundt fant de drømmestedet og drømmehuset sitt på Reipå, med stor plass både for moren Lilly og mange barn og barnebarn. Harry ble ansatt som arbeidsleder i Gildeskål kommune i forbindelse med HVPU reformen. Han bygde opp ny virksomhet der og det var svært takknemlig, forteller han. I stedet for å ha ansvar for en stor bedrift med mange ansatte, så var det godt og selv bli ansatt. Han møtte også et annet klientell og utrolig mye takknemlighet. Både Snefrid og han hadde vært gjennom et stort press i Rødøy i flere år. Også Snefrid merket det godt, og ble alvorlig syk etter at de flyttet til Meløy. Det var som at kroppen hadde fått nok. Men nå går alt mye bedre.
 
- Hvordan var det å komme til Reipå?
- Vi gled veldig lett inn i bygda fra første dag og fikk mange venner. Vi har hatt gode år i Meløy. Vi har merket mye varme og omsorg blant folk. Det hjalp naturlig nok at vi var aktive i menigheten, til.at vi ble fort kjent, Snefrid begynte da Daniel var liten med lørdagsskolen sammen med Bolla Kolvik. Dessuten er hun også med i Reipå misjonsforening og hun har vært med i barne- og ungdomsutvalget helt fra det startet opp. Hun har helt fra hun var i Rødøy drevet med barneforening og klubb. Det er hjertesaker for henne.
Harry synger i lovsangkoret Nordlys, og han har også i de siste årene blitt engasjert i Håkon Fagerviks misjonsarbeid, og han har reist til Filippinene tre ganger de siste årene. Harry er en hendig mann som livet har lært det meste, og som derfor kan nesten alt, både snekring og mekanikk, og han er fin å sende til Filippinene når noe skal gjøres.
 
- Disse siste årene har vært ekstra rike i mitt liv, forteller Harry. Jeg har fått oppleve så mange ganger dette som Jesus sier, at det du gjør mot en av mine minste, det gjør du mot meg. Og mitt høyeste ønske er å få være der Gud vil ha meg og få gjøre enda mer godt.
Dessuten har reisene lært meg at ting som vi tar som selvsagt i Norge, som rent vann, for eksempel, det er ikke selvsagt for en stor del av verdens befolkning. Og dette å være med på å hjelpe folk til å få rent vann, det er stort. Før måtte de gå flere kilometer for å få vann. Men med en dyp brønn og en vannpumpe som ble reparert, så fikk de et nytt og mye lettere liv.
Når en bare går her hjemme, så er alt så trygt og enkelt. Men når en reiser i et fremmed land for misjonen, så opplever en som apostlene, at Gud hjelper. Utallige ganger så har vi fått erfare Guds praktiske hjelp og omsorg i hverdagen. Folk i Norge er så rike og trygge at de trenger ikke Gud. Det skal sterk rygg til for å bære gode dager. Velstanden vår gjør det vanskeligere for oss å søke Gud. Men på Filippinene trenger de virkelig Gud. De er fattige, men rike i Herren. Det er en stor åndelig opplevelse å være på et sted hvor de på en helt annen måte enn oss må stole på Gud. Hver eneste dag var det mange på barnehjemmet der vi var som stod opp klokken fem om morgenen for å be.
Det har gitt meg utrolig mye å få være til hjelp for våre venner på Filippinene. Det største av alt er å få gå Herrens ærend. Gud har velsignet oss så rikelig både gjennom familie og venner, og det forsøker vi å gi videre.
Ikke lenge etter at Harry kom hjem fra Filippinene så ble han selv alvorlig syk. Han fikk en blodpropp som kunne ha utløst et alvorlig hjerteinfarkt. Men han kom fort under behandling, alt i ambulansen på vei til Bodø, og alt neste dag ble han sendt til Tomsø til utblokking. Så nå føler han seg bra.
Ryktet om at Harry var blitt syk spredt seg fort i hele bygda og mange sendte meldinger, mobilen struttet over, og så mange ba for han.
 
Guds omsorg i hverdagen
Snefrid forteller til sist at dette med Guds omsorg og ledelse er en realitet i deres liv, både i det store og det små.. Det er ikke bare flaks og tilfeldigheter. Nei, der er mye mer mellom himmel og jord enn vi kan se. Hun forteller en gang de var ute i båten og skulle til Bolga. Fire barn var med i båten. Hun skulle til å fyre opp propanapparatet for å lage mat, og var i ferd med å rite fyrstikken av, så var det som at hun klart og tydelig hørte en stemme som sa, ikke rit, og hun stoppet momentant. Og så kjente hun propanlukten. Det hadde vært lekasje og ned på bunnen av båten var der fullt av gass. Hadde hun tent fyrstikken hadde hele båten eksplodert, forteller hun.
Noen sier at dette er overtro, men for Snefrid og Harry er dette en realitet. De har mottatt så mye velsignelse fra Gud, og det er rikt å leve i Guds velsignelse og prøve å gi litt av den videre til andre, både her i bygda og i misjonen i et fremmed land.
 
Powered by Cornerstone