Meny

Ørnes Begravelsesbyrå as
Gammelveien 3
8150 Ørnes

Mail: terjeellen@gmail.com
Telefon: 97020731

Vi står til tjeneste med alt
vedrørende dødsfall og begravelser. 

Hilsen
Terje Isaksen

Søk i sidene våre
Du er her: FORSIDEN>Menighetsblad>Mblad 2008 klipp>Historien bak Alf Prøysens "Julekveldsvise"

Historien bak Alf Prøysens "Julekveldsvise"

2008-12-30

 

Forfatter bak historien er Gunnar Bonsaksen som var lærer på Nordtun Framhaldsskole på 60-tallet.
Hun het egentlig Helga Johansen, men de fleste i Ringsaker kalte henne bare ”Jordmor-Helga”. Og mange barn hadde hun tatt i mot før hun en sommerdag i 1914 igjen måtte ut og hjelpe en gutt inn i den farlige verden. Han fikk navnet Alf. Som gammel fortalte Helga at hun hadde tatt imot omkring 2000 babyer. Det var hun som ble ”Jordmor Matja”.
 
Høsten 1951 fikk Alf Prøysen et brev fra redaktør Nils Johan Rud i Arbeidermagasinet. Trubaduren bodde da i Nittedal og hadde sammen med sin Else fått to barn. ”Vi har så mange julesanger, men ingen julevise”, skrev Rud. ”Kan ikke du forsøke å bringe himmelen ned i ei grå stue?”
 
Straks tenkte Prøysen på en melodi av Arnljot Høyland som han kjente fra han arbeidet som gårdsgutt i Asker og hadde vært med på å lage revy på Statens Småbrukslæreskole. Til denne tonen skrev han sangen om sin egen julekveld da han var barn på husmannsplassen ved Præstvægen.
 
Nå måtte jordmoren få et nytt navn, og valget var enkelt. Mormoren til Alf het Mathea, og ble til daglig kalt Matja. Likevel er det hennes datter Julie som tenkes å si: ”Dra krakken bortåt glaset”, og å fortelle om den første julenatten.
Om henne skriver Oddgeir Bruaset:
”Julie Prøysen visste hva slit og fattigdom var, men hun var en av disse som greide å vende nederlag og motgang i eget liv til omsorg og omtanke for andre.
 
Seks år gammel ble hun farløs, og både hun og de fleste av de seks andre søstrene i husmannsstua måtte sendes vekk på legd.
I ungdommen havnet hun i ”uløkka” og ble sittende alene med ei lita jente.
Men hun var ingen ringere for det, i hvert fall ikke i øynene til ungkaren Olaf, en morløs husmannsunge som også hadde et omflakkende legdeliv bak seg, og som en kveld bød Julie opp til dans. Fra den kvelden fikk livet til Julie en lysere dåm. Hun og Olaf ble glade i hverandre, de giftet seg og flyttet inn i husmannsstua på Prøysen. Jenta til Julia var selvsagt med, og etter hvert kom to gutter til, først ei ny jente og så en gutt”.
I 1952 ble Julekveldsvisa spilt inn på plate, og i dag synges den her i landet kanskje mer enn noen annen julesang. Den fikk plass i barnesalmeboken som ble utgitt i 1999. Sammen med Landstad har Prøysen gjort julen norsk.
På dødsleiet i 1970 sa Prøysen at det var særlig to sanger han ønsket å bli husket for. Den en var ”Du skal få en dag i mårå”. Den andre var Julekveldsvisa.
 
Komponisten Arnljot Høyland ble med tiden professor i matematisk statistikk, først i Oslo, senere i Trondheim. Vennskapet mellom ham og Prøysen varte til Alf døde.
 

 

Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,
og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre’.
Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
imens je rugge vogga, så bror din får en blund.

Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser,
og prøve finne leia der julestjerna er,
den blankeste ta alle, hu er så klar og stor
- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.

Hu er så snill den stjerna, hu blonke’, kan du sjå?
- og nå ska je fortælja og du ska høre på
Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru
Powered by Cornerstone